Pussige navnefenomener

Det er ikke noe nytt at navn går opp og ned i popularitet, men måten de gjør det på, er iblant litt spesiell.

1. Gjermundtoppen. Mellom 1965 og 1970 hadde navnet Gjermund nesten 0,25 prosentpoeng høyere popularitet enn utviklingen skulle tilsi. Hvorfor? På grunn av skiløperen Gjermund Eggens prestasjoner i 1966.

2. Bugge-effekten. Etter 1997 gikk navnet Hermine fra nærmest utryddelse til over 0,3 %, ene og alene på grunn av Torstein Bugge Høverstad. (Navnene Harry og Ronny, deriomot, forble upåvirket.)

3. Jojo-navnet. Navnet Kyrre har hatt en skikkelig turbulent utvikling. (Nå skal det sies at grafen nok ser slik ut på grunn av de lave verdiene på y-aksen.)

4. Udødelig. De fleste navn når bunnen minst én gang i løpet av de 130 årene SSB har data fra. Men ikke evigaktuelle Ingrid (selv om hun lå tynt an i 1880- og 1970-årene).

5. Kronprinseffekten. Populariteten til navnet Harald skjøt i været med 1,5 prosentpoeng over natta, etter at daværende kronprins Harald ble født i februar 1937. Navnet fikk ikke «normal» nedadgående kurve igjen før 15 år senere. (Den samme effekten ser vi for søsteren Ragnhild i 1930 [lenke] og bestefaren Haakon i årene etter 1905 [lenke].)

6. Seig-Linet. Navnet Line var i ferd med å dø ut på slutten av 1970-tallet, men gjorde av uvisse årsaker en siste krampetrekning på 80-tallet. Men så gikk det nedenom og hjem.

7. Når betydningen får betydningI 1945 var det plutselig mange som kalte ungen sin Fred, inspirert av krigsutfallet.

8. Tøffingen. Og Remi viser, ikke overraskende, fingeren:

Advertisements

Strawberry og jordbæruke

Nylig har forpakningen til Repsils med jordbærsmak fått en overhaling, og nå står det jammen meg «strawberry» istedenfor «jordbær» på den. Det er unektelig mer internationalt med «strawberry», men hva skal man mene om at språket snikanglifiseres på denne måten? Mye av lesningen vår foregår der ingen skulle tru — som for eksempel på panelovner og forpakninger — så det er vel litt viktig at vi ivaretar norsken sånne steder også.

DSC01030

Strawberry Repsils forever?

Heldigvis ble jordbærabstinensene dekket av en reklameplakat som trakk hittil uante linjer mellom menstruasjon og bær med nyordet «jordbæruke», kanskje inspirert av svenskenes mer etablerte «lingonvecka». Man kan spørre seg hvor bra det er for kvinnefrigjøringen at mensen omtales med kodespråk i offentligheten, men Proxan skal iallfall ha honnør for å bruke norsk.

Jordbæruke later for øvrig til å være en oversettelse fra tysk, som visst har ordet «Erdbeerwoche«. Om jordbær het «stråbær» på tysk også, ville det forresten blitt «Strohbeer». Strohbeer er imidlertid navnet på hjemmesiden til Stroh’s Brewery fra Detroit.

DSC01028

Strawberry Week forever.