Pussige navnefenomener

Det er ikke noe nytt at navn går opp og ned i popularitet, men måten de gjør det på, er iblant litt spesiell.

1. Gjermundtoppen. Mellom 1965 og 1970 hadde navnet Gjermund nesten 0,25 prosentpoeng høyere popularitet enn utviklingen skulle tilsi. Hvorfor? På grunn av skiløperen Gjermund Eggens prestasjoner i 1966.

2. Bugge-effekten. Etter 1997 gikk navnet Hermine fra nærmest utryddelse til over 0,3 %, ene og alene på grunn av Torstein Bugge Høverstad. (Navnene Harry og Ronny, deriomot, forble upåvirket.)

3. Jojo-navnet. Navnet Kyrre har hatt en skikkelig turbulent utvikling. (Nå skal det sies at grafen nok ser slik ut på grunn av de lave verdiene på y-aksen.)

4. Udødelig. De fleste navn når bunnen minst én gang i løpet av de 130 årene SSB har data fra. Men ikke evigaktuelle Ingrid (selv om hun lå tynt an i 1880- og 1970-årene).

5. Kronprinseffekten. Populariteten til navnet Harald skjøt i været med 1,5 prosentpoeng over natta, etter at daværende kronprins Harald ble født i februar 1937. Navnet fikk ikke «normal» nedadgående kurve igjen før 15 år senere. (Den samme effekten ser vi for søsteren Ragnhild i 1930 [lenke] og bestefaren Haakon i årene etter 1905 [lenke].)

6. Seig-Linet. Navnet Line var i ferd med å dø ut på slutten av 1970-tallet, men gjorde av uvisse årsaker en siste krampetrekning på 80-tallet. Men så gikk det nedenom og hjem.

7. Når betydningen får betydningI 1945 var det plutselig mange som kalte ungen sin Fred, inspirert av krigsutfallet.

8. Tøffingen. Og Remi viser, ikke overraskende, fingeren:

Advertisements