Mellom byggebeltet Lillestrøm, Skjetten, Strømmen, Fjellhamar, Lørenskog og Høybråten, og Stovner, Vestli og Skilebekk ligger en grønn øy som blir skåret i to av E6, med Gjelleråsen på nordsida og Skjettenåsen på sørsida. til Dette er et innlegg om galskapen som er norsk motorvegbygging, med eksemplet Djupdalslinjen mellom Hvam og Karihaugen. Denne motorvegen mellom Oslo og Romeriksbygdene åpnet i 1968, og flyfotoene under fra henholdsvis 1950 og 1975 viser hvor stor skade den gjorde.
La oss ha det helt klart: Motorveger og bilisme gagner ikke den lille mann, men motor- og oljebransjen og maskinentreprenører, grus- asfalt og anleggsbaroner. Å kunne dagpendle med egen bil i 100 km/t til den underbetalte jobben din i byen er ikke frihet. Samferdsel med tog og buss er mye mer effektivt for samfunnet, men staten Norge har bevisst satset på ineffektive vegprosjekter som gagner private selskaper.

I 1965 hadde bilparken økt til 600 000, og personbilparken hadde mer enn tidoblet seg på 20 år. Men landets geografi gjør det kostbart å bygge veger, og motorveg-anlegget gjennom Djupdalen ville totalt koste over 100 millioner kroner. 6. november 1968 åpnet statsråd Håkon Kyllingmark den nye motorvegen, prosjektert av det såkalte Djupdalskontoret.

Vi må stille oss noen grunnleggende spørsmål: Hvorfor trenger moderne mennesker å reise så mye at man kan tillate seg å bygge slike kostbare og ødeleggende infrastrukturer? For dette er et moderne fenomen. Hvorfor økte trafikken så mye mellom Oslo og distriktene i øst etter krigen? Hvorfor kunne ikke folk både bo og arbeide i Oslo – eller i bygdene rundt? Hva slags politikk førte hjemmene og arbeidsplassene så langt unna hverandre? Hvem tjente på at enorme folkemasser ble så mobile at de kunne tilbakelegge flere mil hver dag? Svaret er selvfølgelig industrialistene. Motorveger ble bygd kun for å føre arbeidskraft til sentraliserte maskiner. Og om noen kaller disse vegene distriktspolitikk, er den feilslått. Motorveger gjør rettnok at du rekker hjem på ukedagene istedenfor å ligge på brakka hele uka, men tilrettelegger samtidig for distriktene enkelt kan tømmes for arbeidsplasser. Folk kan jo bare pendle til nærmeste by. Og de store utgiftene til personbil er det du selv som må ta. Hvordan ble så mange lurt til dette, og hvorfor har vi 60 år seinere ikke lært at slike vegprosjekter er idiotisk og ødeleggende for både naturen, samfunnet og individets frihet?

























































Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.